FILMANMELDELSE
Pingvinenens marsj
En dokumentarfilm av Luc Jacquet (2006) Originaltittel: La Marche del’Empereur
Foto: Laurent Chalet og Jerome Maison. Producer: Jean-Christophe Barret
Musikk: Emilie Simon Spilletid 1t. 26 min.
Norsk tale forfattet av Even og Erlend Loe. Forteller: Dennis Storhøi
___________________________________________________________________________
Dette er en film som forteller keiserpingvinenes historie. Vi følger kullet med pingviner som samles i det vinteren tar til, for så å starte på den lange vandringen mot hekkestedet. Det er tusenvis av pingviner, og de bruker flere dager på å nå målet. Når de endelig er framme starter jakten på en passende partner, og parringen tar til. Videre viser filmen hvordan samarbeid, solidaritet og kjærlighet skaper nytt liv, til tross for sterk kulde og andre farer som truer underveis. De viser en imponerende evne til å verne om det nye livet, hverandre og seg selv. Et godt eksempel er alle fedrene som bytter på å stå ytterst i ringen for å ta imot den bitende kulden, mens de på innsiden kan holde seg varme. Rettferdighet er viktig, så plassene rullerer. Men rettferdigheten settes også på prøve, noe filmen viser flere eksempler på.
Dette er en nydelig film, basert på naturens eget manus. Her er det ingen skuespillere, men kun en vakker historie om pingvinenes årlige marsj. Det skaper en udiskutabel troverdighet, som fengsler meg som seer fra første bilde. Filmen er både informativ, fascinerende og underholdende på samme tid. Jeg kjente ikke til denne parringssyklusen tidligere, og lærte mye om dette naturfenomenet ved å se filmen. Videre ble jeg fascinert av pingvinenes instinkt. Uten språk klarer de å kommunisere med hverandre og gjennomføre det som skal gjøres for å fullføre oppdraget. De flotte bildene ga filmen en stor underholdningsverdi, da dette ikke bare er en historiefortelling, men også en visuell nytelse.
Det virker utrolig, og nesten umulig, å komme så tett på pingvinene som vi ser her, men desto imponerende. Perspektivene endrer seg fra ultratotal til ultranært, og vi får se alt fra store uendelige vidder til et enkelt pingvinøye som fyller hele skjermen. Klippene er også meget gode, med fine, naturlige overganger. Det er en kommentatorstemme som forteller selve historien, men i store deler av filmen er det ingen informasjon, annet enn bilder og lyd. Det skifter mellom reallyd, fuglenes naturlige skrik, og musikk som er lagt til. For øvrig nydelig musikk som passer ypperlig til bildene og budskapet.
Totalt sett sitter jeg igjen med en meget god følelse etter å ha sett filmen. Filmen passer alle aldersgrupper, da den med gode hjelpemidler forteller en i utgangspunktet fantastisk historie. Filmteknisk er den et mesterverk. Samtidig føles den riktig å se nå når den globale oppvarmingsinformasjonen ustanselig kaller på vår oppmerksomhet. Om miljøproblemet fortsetter, vil det skape store endringer i Antarktis, hvor pingvinene holder til. Det virker fryktelig grotesk etter å ha sett en film som dette, og vi har godt av å bli påminnet alvoret – slik at vi i sterkere grad vil gjøre vårt for at dette skal bli bevart. Til det fungerer filmen som en god oppvekker som er verd å se.
